Bodø skal bli større. Byen skal utvikles med ny næringsvirksomhet, universitet, boliger og kulturkvartal. Debatten om utvikling av sentrum viser at Bodø har ambisjoner.

Bodø er hovedstad for et betydelig geografisk område. Sentralisering skjer ofte ved flytting til nærmeste by. Vi har påtatt oss rollen som fylkeshovedstad, og det forventes at vi fyller dem. Kreative mennesker skal velge Bodø i stedet for å flytte sørover.

Denne byen er velsignet med dyktige mennesker i administrasjon, politikk og næringsliv. Vi har forutsetninger mange vil misunne oss. Vi skal vokse og utvikle oss. Vi skal bli en by med både innhold og utseende.

Sentrumsplanen. Det skal bygges tettere i sentrum. Byfornyelse krever at private eiendomsbesittere deltar. Skal det bygges nytt, må gammelt saneres. Derfor gis det tillatelse til større utnyttelsesgrad og flere etasjer. Eldre boliger oppnår en pris som gjør det gunstig å selge, mens eiendomsutviklere ser økonomi i å bygge nytt.

Modellen er like enkel som den er genial. Vi slipper i tillegg å berøre byens grønne lunger. En stor rose til byens planleggere.

Uansett hvordan praktiske og estetiske forhold løses, blir ikke alle fornøyd. Byen skal vokse og ny bebyggelse trenger seg på. I København bor innbyggerne tre ganger så tett som i Oslo. Hvor trives du best? Jeg har tillit til at både administrasjon og politikere gjør sitt ytterste for et godt resultat.

Kulturkvartalet. Det aktuelle området er strengt tatt to kvartaler, og deles også av en gate.

Arkitekt Niels Torp vant arkitektkonkurransen med forslaget "Storstue". Det er utrolig å høre Torp snakke om forslaget sitt. Her er det mye å lære om identitet og byutvikling. Torp ønsker at kulturkvartalet rendyrkes for kulturformål, og gjerne med god plass for ungdom. Det er høyverdige tanker, men det blir neppe noe kulturkvartal av det.

Renter og avdrag betjenes som kjent gjennom betaling av husleie. Er det mulig å bygge et signalbygg med leietakere uten betalingsevne, og hvordan ønsker kulturen selv å anvende sine budsjetter?

Etter arkitektkonkurransen kom et prospekt om realisering av kulturkvartalet. Her ligger jo utfordringen. Kulturkvartalet skal ikke bare tegnes, det skal bygges og finansieres. Utvalget åpner for at kvartalene kan inneholde parkeringsplasser, kontorer, ordinære næringsarealer med videre.

Billig areal til kultur må finansieres gjennom kostbart areal til næringsliv Det er stipulert en utbygging på 28.000 kvadratmeter, så her er det meget god plass. Dette siste utvalget er verdt å lytte til. Kulturkvartalet kan også bli penere med solide leietakere.

Rensåsparken. Det arbeids med et internasjonalt kunstmuseum i Bodø. Dette er ment å bli byens store attraksjon, og skal plasseres i den gamle svømmehallen. I denne sammenheng søkes det bygd inntil 100 boligenheter i Rensåsen. Tomteverdien vil være minst 30 millioner kroner. Gevinsten den dobbelte.

Politikerne prioriterer visstnok kulturkvartal og grønne luner. Her forsvinner både penger og grønne lunger i samme vending. Beslutningen går på tvers av politiske målsettinger. Et privat museum må gjerne bli tilført 30 millioner kommunale kroner, men investorene kan jo gis tomt et annet sted enn i Rensåsen.

Og bør ikke uansett penger og museum tilføres kulturkvartalet? Det er mulig jeg er politisk umusikalsk, men her er det noe som skurrer.

Nye muligheter. Byens nye storstue med konsertsaler med videre, gir mulighet for flerbruk. Økt tilgang på kurs- og konferanselokaler gir Bodø muligheter til å bli ledende i Nord-Norge. I gangavstand fra sentrum ligger både flyplass, bus, tog og båt. Alle hoteller i Bodø er i jo i realiteten flyplasshoteller.

Tiden er også inne for en kulturbasert næringshage. Personer som lever av sin kreativitet dekkes av begrepet kulturbasert næringsvirksomhet. Det kan være tradisjonell kunst og musikk, men også turisme, design eller lignende. Denne næringen er i dag større enn jordbruk og fiske til sammen.

Irlands viktigste eksportartikkel er rockegruppa U2. Finlands viktigste eksportartikkel er Nokia. Kanskje er Nokia først og fremst et designprodukt.

Dette er den nye industrien. Flere byer i Norge satser nå på disse næringshagene. Kulturbasert næringshage vil tilføre byen kreative mennesker, og ikke minst nye arbeidsplasser. Ved å sette dette i system kan aktører innenfor kultur skape sitt eget inntektsgrunnlag.

Kompetente mennesker ser sikkert hva det bør satses på i kjølvannet av kulturkvartalet. Det viktigste nå er at bygget kommer opp.

– En stor rose til byens planleggere.