Karene i Procol Harum var ikke heldige med været under helgens Bodø-besøk. Likevel fikk de opplevd noe utenom det rent spillemessige.

– Luftfarsmuseet var veldig interessant. Vi får se og høre nye ting når vi turnèrer. Det får livet til å virke lengre, sier en humoristisk Brooker. Han skulle gjerne ha sett mer av omgivelsene.

Fornøyd. – Det er kaldt og surt her, hutrer Brooker, mens han smatter på pipa i den sure Bodø-vinden. I bakgrunnen viser termometeret lave tall.

Brooker sier seg fornøyd med responsen under lørdagens Bodø-konsert, men han har ingen fiks og ferdig teori om hvorfor folk i nord synes å ta til seg bandets musikk på en spesiell måte.

– Kanskje har referansene til noe kaldt og mørkt noe å si. Vi har vel noe felles. Kanskje er det det gamle vikingblodet, undrer han leende.

60-tallet. Da Procol Harum slo igjennom våren 1967 med «A Whiter Shade of Pale» var det hippietid og psychdeliaen hersket. Brooker føler de delvis var en del at denne musikken.

– Vi hadde mer å gjøre med psychedeliaen musikalsk enn motemessig, sier han.

Fra tidlig på 60-tallet til 1967spilte Brooker og noen av de andre opprinnelige Harum-musikerne i rhythm and blues i The Paramounts. Selv mener han Procol Harum representerte noe grunnleggende nytt for de som var involvert i de to bandene.

– Vi fant alle vår musikalske identitet gjennom Procol Harum, sier Brooker, og understreker:

– Jeg hadde fordypet meg i mange typer musikk lenge før Procol Harum startet. Jeg beundrer låskrivere som The Beatles og Beach Boys, men jeg føler ikke noe slektskap til dem. Mine musikalske ideer kommer fra meg selv, og jeg mener mitt uttrykk har noe genuint britisk i seg.

– Var Procol Harum banebrytende for den progrocken som kom i årene etter «A Whiter Shade»?

– Jeg har ikke tenkt over det, men jeg tror nok vi har hatt inflytelse på uttrykket til senere band som King Crimsom og Genesis, reflekterer Harum-sjefen.

Sterke plater. På slutten av sekstitallet og utover i det nye tiåret fokuserte rocken mer på LP-er enn singler. Procol Harum ga ut flere sterke plater, men med hensyn til sin musikk er Brooker tvetydig.

– Sangene våre har en helhetlig indre link, men de er ment som selvstendige singler, forklarer han.

Nylig har Brooker opplevd en ny interesse for musikken sin, og han melder at Procol Harum også trekker unge publikummere. De kommer gjerne tilbake til konsertene deres.

– Det skulle bety at musikken vår er relevant også idag, mener han.

Siden 1967 har Brooker og tekstforfatter Keith Reed skrevet mange låter som står høyt i kurs i litteraturen. Likevel er «A Whiter Shade of Pale» for mange nærmest synomymt med Procol Harum.

– De som hører oss live oppdager at vi har mange gode låter. Likevel har jeg respekt nok for de mange som har et spesielt forhold til «A Whiter Shade» til at vi alltid spiller den. Noe annet ville være arrogant, mener Brooker.

– Keith Reeds tekster er heller drømmende og assosiasjonsskapende enn umiddelbart forståelige. Hvor viktige er de?

– Avgjørende. Jeg foretrekker tekster som kan utfordre folks fantasi foran tekster som er rett fram og banale. Tekstene skal være gode før jeg synger dem. Kjennskap til tekstene gir et dypere forhold til sangene, avslutter Gary Brooker.