Det er desember, og vi blir omtrent overkjørt av alle julekonsertene som strømmer til byen fra fjern og nær. Mange store, nasjonale stjerner hevder å ha patent på julestemning. Men av og til er det enkle – det nære, det lokale – faktisk det beste.

Oppskrift. Bodø Sinfonietta, Rønvik Vokalensemble og Con Brio holdt sin første felles julekonsert i fjor. Det ble en kjempesuksess. Derfor har de tenkt å gjøre det til en tradisjon. Og før søndagens konsert, sa sinfoniettaens produsent Torunn Reigstad at det skulle godt gjøres å forlate konserten uten å ha kommet i julestemning. Hun har sine ord i behold.

For det finnes en oppskrift på julestemning. I Nord-Norge inneholder den helst Trygve Hoffs "Nordnorsk julesalme". I tillegg inngår " Deilig er jorden" og Adolphe Adams julesang – bedre kjent som " O helga natt" – i listen over ingredienser. Konserten i Rønvik kirke inneholdt alle tre, de to første som allsang. Dermed var publikums velvilje og hygge garantert.

Krevende. Det var ingen enkel og "lettfordøyd" julekonsert de tre arrangørene la opp til. Med et relativt ukjent juleoratorium av Camille Saint-Saëns og en urframføring av Sigmund Lillebjerkas nye operaovertyre på programmet, stiller konserten i Rønvik kirke relativt høye krav til sitt publikum. Men blandingen av klassisk julemusikk med julens standardlåter og lettere stoff som Terje Nilsens " Hjem te jul" og "Et ord vart lys" av DDE, er sikkerstikk.

Glimrende solister som Ketil Hugaas, Tor Inge Falch og Kristian Johansen kom med godt humør og publikumstekke, og bidro også til å løfte konserten. Fine arrangementer av Bjørn Andor Drage og Ketil Hugaas gjorde at sinfoniettaen framførte popmusikk med overbevisning. Og Saint-Saëns oratorium er en virkelig perle som fortjener all mulig oppmerksomhet.

Hektisk høst. Men det er noe rusk i maskineriet. Både Con Brio og Bodø Sinfonietta har hatt et massivt aktivitetsprogram i høst, med framføringen av Haydns "Årstidene" som det store høydepunktet. Det er bare tre uker siden.

Og det var nok i overkant ambisiøst å våge seg på store korutfordringer og mye nytt program med så kort innøvingstid. Con Brio manglet noe av det overskuddet og den sanggleden de vanligvis har å by på. Det var tydelig i Howells "Sing Lullaby", og til en viss grad også i " Hellig Tre Konger" av Öhrwall.

Hovedinntrykket var likevel riktig hyggelig, og altså en oppskrift på julestemning. Men dessverre ble opplevelsen gjentatte ganger ødelagt av mobiltelefoner som kimte og ringte i den fullsatte kirka. Et konsertpublikum i 2004 burde ha vett til å skru av lyden!