Savoy hadde nemlig ingen enkel oppgave på Samfunnet fredag, med et publikum som var mer opptatt av å snakke med sidemannen enn å høre på musikk. De rocka likevel overraskende bra mot slutten av konserten.

Stemme-surr. Første del av settet, med avslappende, men kjedelige sanger, ble akkompagnert av summing av stemmer. Savoy maktet først å engasjere de frammøtte da singelen "Whalebone" fra det nye albumet ble spilt som fjerde sang.

Litt av Savoys problem er at Paul Waaktaar-Savoy må drive bandet nærmest alene. Ingenting vondt om Frode Unneland på trommer eller gjestebassist Maya Vik fra Furia, men verken de eller kona Lauren Waaktaar-Savoys intetsigende stemme løfter bandet nevneverdig.

Jevn stigning. Paul administrerte Savoy veldig bra på fredag, og vekket publikums allsangsans da gamle slagere som "Star (I'm not stupid baby)" og "If You won't come to the party" strømmet ut av høyttalerne. Kveldens høyeste brøl kom med udødelige "Velvet" fra Savoys første langspiller "Mary is coming", som var like selvsagt som den var vakker.

Rock. Herfra og ut tok konserten en mer rocka retning. Savoy framstod mye tøffere og med mer trøkk enn på plate, og ekstranummerne ble viet gitarbaserte rockesanger. Sanger som kledde bandet veldig bra og gav konserten et ekstra løft, men ikke nok til å løfte et ujevnt totalinntrykk.

Sted: Samfunnet

Med: Savoy

Publikum: ca. 200

Tid: ca. halvannen time

Terningkast 4