"By i Nord"-konserten baseres på tekstene til Svolvær-mannen Terje Johanssen. Lyrikken har et både abstrakt og forståelig, oftest mørkstemt uttrykk.

Spennende toner. Her finnes assosiasjonsrike bilder og slående ordvalg, og dermed er tekstene egnet for sp

ennende tonesetting. Det viste konserten i ankomsthallen på Bodø lufthavn lørdag ettermiddag. Settingen ga god akustikk, og tilførte en ekstra symbolikk av travelhet og moderne by.

Komponist Tore Johansen (trompet) har bakt lyrikken inn i melodier, som fremmer dens bilder. For å gjøre tekstene til sanger ble enkeltstrofer gjentatt, og rent musikalsk hadde de trekk av både klassiske korstykker og folkeviser. Korets stemmegrupper smeltet fint sammen, enten de la på stemningsskapende baktepper for tekstlesingen, eller tok melodiene fra det stillferdige til kraftigere avslutninger.

Sterkt inntrykk.

Sammen med Rune Mathisen (trommer), Rune Nergård (bass) og Christian Haug (gitar) bidro trompetist Tore med melodisk og melankoli-preget jazz, som kledde tekster og korklanger. På to låter gjorde Iren Reppen en fin vokalistjobb, mens lyrikerens stemme foredro tekstene med akkurat den mørke atmosfæren de inviterer til.

I brokkene fra det skiftende bymiljøet hørte vi både om " jernbeslåtte porter", "..det mørke torget der alt blir borte " og "datatavlenes tall som skifter fort". Vi møter også flyktige personer i byens "pulserende kropp". De er som "det avskårne og forlatte, som når en mann har mistet alt", og deres gjennomgangsutsagn er "ikke jeg, min kjære, ikke jeg", som til slutt kobles med ".. og det ubehagelige åpner seg, ubønnhørlig ". Sammen med musikken gjorde tekstene et sterkt inntrykk.

Dermed gratulerer vi det dyktige Con Brio-koret og deres dirigent Ann Kristin Windstad med 40-årsjubileet. En blomst går til Tore Johansen for en godt gjennomført komponistjobb. Jeg kan trolig hilse fra den 200 tilhørerne som ga forestillingen dundrende applaus.