Det er full sportslig krise i Bodø/Glimt, og nå er man nødt til å gjøre noen grep. 0-3-tapet for Alta går inn i det som nå begynner å bli en brutal rekke med nesestyvere, skriver Severinsen.

Debatt: - 15 baklengs og hvor er innsatsen. Hva mener du?

"I serien taler tre målsjanser og 0-12 i sekken på de tre siste kampene sitt tydelige språk. Mot 3.divisjonsklubben Mjølner i andre cuprunde måtte det tre dødballer til for å sikre avansement. Mot Alta i går var ikke Glimt i nærheten. Problemene er mange, de er tydelige, og de er ikke minst alvorlige," mener sportslederen i Avisa Nordland.

Si din mening om Glimt her!

Fart

I kommentaren skriver Severinsen:

Man trenger ikke være noen fotballekspert for å se at Glimt ikke er i nærheten av å ligne laget som tok fotball-Norge med storm i fjor.

At Trond Olsen er borte har selvsagt en del å si. I fjor fryktet motstanderne Olsen, og lå gjerne litt dypere i banen, livredde for å bli tatt på fart. I år er det ingen som frykter farta til Glimt-kantene. De siste kampene har Glimts kantspill, som lenge har vært klubbens varemerke, vært så godt som fraværende. I tillegg har indreløperne levert langt under pari. Da sier det seg selv at det blir vanskelig å spille 4-3-3.

Dersom denne trenden fortsetter, så blir Kåre Ingebrigtsen og trenerteamet nødt til å tenke annerledes. Kanskje må de pakke bort 4-3-3-formasjonen, og i stedet gå for en løsning med Stig Johansen og Thiago Martins sammen på topp? En 4-4-2-formasjon med løpsstyrke og duellkraft på midten, og to spisser som sammen kommer til å dele ut solide porsjoner med blåmerker på topp.

Debatt: - Nok er nok - dette er ikke holdbart. Hva mener du?

Slemme gutter

Jeg skjønner det blir som å banne i kirka å foreslå å tukle med en 4-3-3-tradisjon som har vært hellig og urørt siden begynnelsen av 90-tallet. Men slik Glimt framstår pr. i dag, kan det fort bli en nødvendighet i kampen for å overleve. I en slik situasjon må man tenke kynisk. Og legge opp spillestilen etter de typene man har tilgjengelig. For dette er ikke noe som plutselig retter på seg helt av seg selv.

Etter ydmykelsen i Skien sist helg, etterlyste Kåre Ingebrigtsen flere slemme gutter i mannskapet sitt. Og det kan jeg godt forstå. Mangelen på duellvilje var påfallende, og jeg har sjelden sett et lag framstå så tannløst i alle spillets faser som det Glimt gjorde mot Odd. Mot Alta var det ikke mye bedring å spore. Vel skapte Glimt mer, men det skulle jo bare mangle mot 1. divisjonsmotstand. Men det som kanskje skremmer meg aller mest er mangelen på kommunikasjon spillerne imellom. Det prates nesten ikke ute på banen, og ingen oppmuntrer hverandre. Det er et dårlig tegn.

Et dårlig tegn er det også at Ingebrigtsen brukte energien sin etter Odd-kampen på et straffespark som kom på stillingen 3-0 i en kamp som selvsagt for lengst var tapt. Jeg skjønner godt at han er frustrert, men akkurat nå har Glimt langt viktigere ting å ta tak i enn den norske dommerstandens mange åpenbare mangler.

Ufordringer i kø

Et grep mange klubber tyr til i lignende situasjoner, er å hente friskt blod inn i spillergruppa. Det er en luksus Glimt ikke er i nærheten av å ha, og det er et problem. I hvert fall så lenge de spillertypene man rår over i dag ikke fungerer i det systemet Ingebrigtsen ønsker å spille.

Én ting er at det ikke finnes midler i klubbkassa. Det gjør det for øvrig nesten ingen steder lenger. Verre blir det når klubben virker å være i fritt fall også sportslig. Da har Glimt fint lite å lokke potensielle forsterkninger med, for rik blir man i hvert fall ikke av å spille i Glimt. Dermed er man avhengig av snille, rike onkler. Og de virker ikke å vokse på trær i Bodø.

Utfordringene står i kø på Aspmyra. Neste utfordring er et Lillestrøm-lag som etter å ha famlet håpløst rundt i blinde i sesonginnledningen, nå virker å ha funnet ut av ting. Om Glimt klarer å finne veien ut av sin egen blindgate i løpet av de tre dagene som gjenstår før Henning Bergs gutter kommer til Aspmyra, gjenstår å se.

De kan i hvert fall ikke bare gå rundt og håpe det snur av seg selv. For som Jan-Derek Sørensen sa det etter 0-4-tapet i Skien: «Det er vanskelig å snu en skute som til de grader seiler feil vei».

Og det blir ikke noe enklere nå som skuta er lekk og i ferd med å fylles med vann.