Tenk deg luksusen: du synker ned i et avslappende og helsebringende bad. Etterpå venter hudpleie, massasje og stell av hår og negler. Egenpleie er lov, og spabehandling er målet for stadig flere feriereiser. Det har latvierne tatt konsekvensen av.

Derfor tilbyr en rekke store hoteller i Jurmala spa-behandling. Helsegivende leire i regionen og egenutviklede kosmetikkprodukter bidrar til at dette er blitt et naturlig satsningsområde.

Uendelig strand

Det er likevel den lange sandstranda på yttersiden av Jurmala-halvøya som har skapt byen. For 200-300 år siden bodde det bare noen fiskere og fattigbønder på halvøya som skiller elva Lielupe fra Rigabukta, men så oppdaget de herskende klasser i Moskva badelivets gleder. Over hele det russiske tsarriket førte kombinasjonen av sandstrender og behagelig sjøtemperatur til at sommersteder vokste fram.

Jurmala – som bare ligger par-tre mil fra Latvias hovedstad, Riga – ble raskt ett av de viktigste badestedene i tsarens rike. Hver sommer strømmet de rike og vakre menneskene fra Moskva til badehotellene og sommerhusene ved kysten av Rigabukta.

– I annen halvdel av 1800-tallet hadde Jurmala direkte ekspresstogforbindelse med Moskva, forteller Aleksandra Pugina ved turistkontoret i Jurmala kommune, men legger til at over halvparten av turistene som søker til halvøya i dag, er latviere. Blant de øvrige er nabolandene Litauen og Estland sterkt representert. Russere og hviterussere er fortsatt glade i Jurmala, men de siste årene har interessen i de nordiske land økt sterkt.

Jurmala har 55.000 innbyggere. På det smaleste er halvøya bare 300-400 meter bred. Sandstranda ut mot Rigabukta er derimot 33 kilometer lang og består av kritthvit kvartssand.

Motorvei

Etter revolusjonen var det en ny overklasse som søkte til Jurmala. Toppene i kommunistpartiet hadde også behov for å hvile seg og nyte badelivet. Gjerne ute av syne for arbeiderklassen de representerte. Under kommunistregimet ble flyplassen i Riga anlagt, og for sikkerhets skyld ble Latvias første motorvei bygget fra flyplassen til Jurmala.

– Det var lenge Sovjetunionens eneste motorvei. Det benyttet sovjetisk filmindustri seg av. Hver gang de trengte scener som skulle forestille USA, reiste filmteamet til Latvia. Mang en amerikansk biljakt er spilt inn på motorveistubben mellom Riga og Jurmala, forteller Richard Bærug, Stavern-mannen som leder den latviske reiselivsorganisasjonen Inspiration Riga.

Egen gjørme

Grunnlaget for Jurmalas suksess som spa-by er likevel ikke sandstrendene, men myrområdene innerst på halvøya. Legenden forteller at den legende virkningen av gjørmen i myrene ble oppdaget av en sjømann som overlevde et forlis i Rigabukta. Da han kom på land ble han bitt i hånden av en slange, men han vasket hånden i den mineralrike gjørmen – og ble frisk.

Historien viser at den svenske legen dr. Johann Christian Nordström åpnet det første badeanlegget i Jurmala i 1870. Og i Sovjet-tiden ble det opprettet egne sanatorier, der pasienter med hudproblemer ble sendt til behandling.

Spa-hotellene kom med Latvias frigjøring, og i dag kan du få både medisinsk behandling og skjønnhetspleie med gjørme. Mineralvannkilder bidrar også til helsetilbudet i Jurmala. Vannet inneholder svovel, brom og salter. Det brukes både innvortes og utvortes. Både gjørme og mineralvann brukes dessuten i kosmetikken som flere av spa-sentrene produserer og selger.

Bredt tilbud

Jurmala har i dag et svært bredt spa-tilbud. Hele 13 forskjellige institusjoner tilbyr behandling: Det finnes fire større spa-hoteller, sju sanatorier og rehabiliteringssentre og to rene velværesentre.

Behandlingen omfatter alt fra medisinsk rehabilitering til skjønnhetspleie og velvære. Det går i medisinske bad og vannkurer via forskjellige former for fysisk trening – både på land og i vann – til massasje, elektroterapi, kuldebehandling, magnetterapi og lysterapi. Sjøvann, tang og sjøgress inngår i en rekke av behandlingsformene ved siden av gjørme og mineralvann. (ANB)