Hvor gammel er du? Spør Fredrik når jeg kommer til butikken for å møte ham. Sånt liker han å få på plass. Så forteller han hvor gammel han er, smiler, håndhilser og gjentar navnet mitt.

Hver mandag formiddag tar Fredrik på seg butikkuniformen og går til Coop Mega i Rønvik og rydder i hyllene, fjerner papp og setter på plass varer. Han var der i arbeidsuka på skolen, det fungerte så godt at han har fortsatt. I starten ble han fortalt alt han skulle gjøre, nå ser han det selv.

Ingen som var rundt Fredrik da han var liten, ville trodd det de ser i dag.

Hylte og beit

For Fredrik hadde et veldig vanskelig utgangspunkt. Vi har skrevet om ham tidligere. Den nydelige tre-fireåringen som var helt i sin egen verden. Han satt mest og kastet på klosser. Når noen ville ha noe med ham å gjøre, hylte han og beit. Hans mistrivsel med verden rundt seg – og vise versa – var åpenbar.

Takket være en ukuelig ståpåvilje fra foreldrene og det som ble et veldig bra opplæringstilbud og støtteapparat, er Fredrik blitt stadig mindre autistisk og mer som alle andre.

– Det er en solskinnshistorie. Ofte er det historiene om de dårlige tilbudene som presenteres. Fredrik har hatt et fantastisk tilbud gjennom disse årene. Folk må få vite hvor godt barn som trenger så tett oppfølging og trening kan ha det i Bodø, sier Anne-Kari Østensen, mor til Fredrik.

Tøffe tak

Fredrik kontrollerte hele omverdenen rundt seg i Leif Aunes vei barnehage. Det var et støynivå uten like. Det var da moren fikk barnehagekontoret med på å sette i gang et intensivt opplegg. Fredrik og to andre autistiske barn i Bodø fikk et treningsprogram som ga store resultater. I barnehagen fikk han eget treningsrom og treningsleder. TIPO – tidlig intervensjons-programmet gir barn med autisme strukturert og tilrettelagt opplæring så tidlig som mulig. Det er en tøff vei å gå for både barn og voksne. Innvendingene har vært at dette er for hardt for barna. Fredriks foreldre trodde på metoden. Det samme gjorde Autismeteamet i Nordland.

Det måtte 1764 repetisjoner til før Fredrik klarte å sitte i ro og se på treningslederen i to sekunder. En ansatt i barnehagen førte statistikk for at all trening og framgang skulle kunne dokumenteres.

Gladere

Med utrettelig trening kom framgangen. Fredrik som ikke hadde språk, begynte å gjøre seg forstått. Og det beste av alt, han ble gladere og tryggere. Fra å ikke kunne slippe noen inn på seg og å hyle av stress og frustrasjon, fikk han det stadig bedre sammen med andre.

Sven Olav Vea, lederen for Autismeteamet i Nordland, hadde mye med Fredrik å gjøre de første årene.

– Fredrik var den sinteste autisten i hele Nordland. Det fortalte jeg moren for å gi henne en pekepinn på hvilken framtid hun måtte være forberedt på, sier han. Vea smiler litt når han tenker på det. Heller ikke han, autismeeksperten, kunne forestilt seg hvordan Fredrik kunne utvikle seg.

Saltvern

Fredrik er ferdig med arbeidsdagen på Coopen og er tilbake på skolen der han går til Fellesskapet og smører sin egen skolemat. Den tar han med seg til klasserommet, for han vil spise sammen med klassen sin, 10 A.

– Klassen betyr mye. Han har ikke noen likeverdig kommunikasjon med dem. De er på et annet nivå både faglig og sosialt, men han kan navnet på alle og hilser på alle. Og han blir mottatt der med glede, forteller en glad mamma. På rad og rekke på veggen henger ark med alle elevenes navn, og bursdager. Også Fredrik har skrevet på sitt ark – navn, fødselsdato, foreldre og hva han liker å gjøre. Han er veldig glad i både å lese, skrive og regne.

Fellesskapet

Saltvern Fellesskap ble opprettet da skoletilbudet på Symra ble nedlagt på begynnelsen av 90-tallet. Barna med multifunksjonshemming ble flyttet dit. Der er sju plasser, og man trenger ikke sogne til Saltvern for å søke barna sine dit.

– De som er her, er veldig ulike. I utgangspunktet har ikke Fredrik nytte av de andre, men det er en trygg base for han. Her er det kjente folk. Han surfer mellom Fellesskapet, eget treningsrom der han trener mye på språk, tid med klassen og andre tilbud. Det er svømming, ridning, turer osv., forteller Marit Skaret, vernepleier som har fulgt Fredrik tett i Fellesskapet, og som nå har permisjon for å jobbe i Autismeteamet.

Heldagstilbud

På Fellesskapet er det en grunntanke at elevene skal ha et heldagstilbud. Foreldrene slipper å tenke på å søke sommertilbud. Hele året er det aktiviteter som er tilpasset den enkelte.

– Det er bekymringsløst for oss. Alle dagene er like viktige skoledager. Det er viktig for Fredrik med en grunnstruktur og en trygg timeplan. Det gjør at han har utviklet seg optimalt og er kommet så langt i dag både faglig og sosialt som ingen fagfolk ville trodd, forteller moren.

Senest for fire år siden var det en katastrofe hvis dagen ikke ble som planlagt. Hvis det "å gå på kino" viste seg å være å kjøre til kinoen, skar det seg for Fredrik. Ikke snakk om å få ham med. Nå tåler han endringer.

Går et steg ekstra

– At det har gått så bra med Fredrik skyldes en kombinasjon av faglig høyt kunnskapsnivå og stabile, personlig engasjerte personer. Han har vært heldig. sier Sven Olav Vea.

Anne-Kari Østensen forteller om ansatte som ringer henne og spør om Fredrik har noe fore på ettermiddagen, eller om de kan få ta ham med hjem til middag. Han blir invitert med konserter, på skiturer.

– Sånne ting er bare fantastisk. De legger sin sjel i jobben, er glade i han, og han blomstrer, sier hun.

Hele tiden får Fredrik utfordringer, men samtidig kjenner teamet ham så godt at de vet når nok er nok.

– Og pakker ham inn i bomull når han trenger det, som moren sier det.

Nå er han inne i sitt tiende år på Saltvern skole. Forberedelsen til videregående er i gang for lengst. Og også der har Østensen en god opplevelse, for hun oppfatter tilbudene på både Bodin og Bodø videregående som så gode at det har vært vanskelig å velge.

– Vi har valgt å søke på Bodø siden det er nærmest der vi bor og aktiviteter som Fredrik allerede er i gang med.

Først ut

Stadig flere får autismediagnose, sier Sven Olav Vea, leder av Autismeteamet i Nordland som ble opprettet for 20 år siden som det første i landet. Nå teller de ni personer. De var pionerer også i arbeidsform, for helt fra starten reiste spesialistene ut til kommunene og møtte personen med autisme, familie og personale i barnehage, skole og helse- og omsorgstjenesten. Tanken er at alle må vite mest mulig om hva autisme er og hvordan de kan utvikle seg.

– Autisme påvirker alt i en persons utvikling. Det er viktig å komme inn tidlig slik at alle som har med personen å gjøre får en felles forståelse, sier Vea. Han forteller at det er uhyre vanskelig for en person med autisme å være i den normale verden.

Stor utvikling

– Har synet på autisme forandret seg?

– Absolutt. For 20 år siden, mente man at halvparten av autistene ikke kunne utvikle språk. Nye studier gjort i Nordland, viser at 15 prosent ikke utvikler språk. Mor og far, barnehager og skoler har lært hvordan man stimulerer disse barna, hvordan man nærmer seg barn som ikke lærer på samme måte som andre. Systematikk, små opplæringsmål og repetisjoner er stikkord. For 25 år siden tenkte man at disse menneskene ikke var opplæringsdyktige.

– Hvordan ville en person med så alvorlig grad av autisme som Fredrik har, hatt det for 25-30 år siden?

– Han ville kostet samfunnet veldig mange millioner kroner, og livskvaliteten ville vært helt elendig. Han hadde skadet seg selv og omgivelsene, sittet i en avdeling i en HVPU-institusjon, antakelig tungt medisinert. Det ville vært ren oppbevaring.

– Hva tenker du om Fredrik i dag?

– Jeg tenker at det var veldig bra at Bodø kommune gikk inn og investerte mye i ham da han var liten. Han har vært heldig og kommet inn i en skole hvor de har sett han og er faglig dyktige. Utviklingen hans overrasker meg stort.