Støtt oss saueeiere!

Av

Ingen saueraser slipper unna rovdyrene. Derfor må formannskapet og jordbruksetaten i Meløy støtte oss saueeiere slik at det blir tatt ut jerv i Søndre Meløy denne vinteren!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Willy Ottar Tømmerberg blant sine sauer i høyfjellet der det ikke er fredet rovvilt.

Willy Ottar Tømmerberg blant sine sauer i høyfjellet der det ikke er fredet rovvilt.

DEL

LeserbrevDette innlegget vil forsøke å belyse noe av problematikken som oppstår ved å ha fredet rovvilt i områder hvor det beiter søyer og lam. Jerven ble fredet i 1982 med mulighet for lisensjakt i mørketida her nord, og saueeierne har lenge vært pålagt å innrapportere alle tap av dyr på beite. Dermed finnes det en grundig dokumentasjon over antall tap med og uten kjente rovdyrforekomster gjennom mange tiår! En kilde til konflikt mellom saueeierne og forvaltningen er når miljømyndighetenes framstilling av sau tapt på beite defineres som faktatall og saueeiernes kunnskap defineres som oppfatning av tapstall.

Hva er normaltap hos søyer og lam på sommerbeite?Miljøvernavdelingen i Bodø beregner normaltap på søyer til 2 % og for lam 5%. Dette betyr at forvaltningen legger til grunn i sine beregninger tap uten påvist angrep fra fredet rovvilt! En metode som er brukt i forvaltningen for beregning av normaltapet i en enkel besetning, er bruk av gjennomsnittlig tapsprosent for den kommunen hvor saueeieren er bosatt. Med denne metoden kan forvaltningen skjule et større antall sau drept av rovvilt som normaltap og dette øker konfliktnivået.

Eksempel på gjennomsnittlig tapsprosent for hele Halsa og omegn sauesankerlag i Søndre Meløy: Dette sankerlaget består av bønder som har sauer i Bjærangfjord, halsaområdet, Kilvik- og Svartisområdet. Gjennomsnittlig tapsprosent i 2016 for søyer er ca. 3,7% (N=990) og for lam ca. 11%(N=1522). En ser at tapet på voksne søyer er nesten 100 % over «normaltapet» og for lam over 100 %! Hvis en ser isolert på enkelte områder i fjellet, ligger tapsprosenten der langt over prosenten for hele laget.

Talleksempler fra 4 besetninger i sankerlaget:Disse besetningene har søyer og lam som er friske og vitale når de slippes til fjells! En av besetningene beiter på Halsafjellområdet og har hatt 0 tap på søyer og lam de siste påfølgende 11-årene, og det er ikke observert fredet rovvilt i området denne perioden! En annen besetning beiter også i samme Halsaområde og har ca. 4 % tap på lam, men en del av tapet skyldes at lam ble påvist sprengt og drept av løshund! En andel av den samme besetningen beiter i Kilvik-området (nær Svartisen) som er ca. 2 mil lenger inn i fjorden. Her er tapsprosenten på lam nær 77 % og det ble dokumentert lam drept av jerv i området. 

En av de 4 besetningene beitet i Bjærangfjord-fjellet, ca. 1 mil fra halsaområdet, og her er 7 søyer og 46 lam tapt. Den siste av de 4 besetningene beitet også i Kilvikfjell-området, og også her er 7 søyer tapt og 42 lam tapt. Gjennomsnittlig tapsprosent for de 3 besetningene i Bjærangfjord-fjellet og Kilvik- området er ca. 25 % for lam.

Fakta om sauens atferd og følgeskader: Hos søyer er hovedregelen at hun ikke dier bare en av tvillingene alene fra de er ca. 2 uker gamle. Begge må være til stede samtidig. Tvillinglam utvikler raskt preferanse for å suge fra fast side på juret. Det kan oppstå en krise når en av tvillingene blir borte. Lammet som er igjen fortsetter ofte bare å suge fra sin faste side av juret og i noen tilfeller avvender moren lammet som er igjen. Resultatet er ofte jurbetennelse!         

Følgeskadene for de 3 rovdyrutsatte besetningene beskrevet ovenfor og bevisbyrde: 38 søyer måtte sendes av dem som hadde mistet lam pga. ødelagte jur i tillegg til dem som var tapt. Problemet er her at hele bevisbyrden ligger hos dyreeier! Å kunne dokumentere at dyr er tatt av rovvilt er svært krevende. I mange tilfeller er det kun snakk om timer før kadavrene er så ille tilredte at det umuliggjør å kunne fastslå dødsårsaken! Her kan forvaltningen skjule at fredet rovvilt er årsaken til skadene ved å regne det som usikker årsak! Er det riktig at den enkelte bonde skal bidra økonomisk for å dekke utgiften staten har med å ha fredet rovvilt? Det koster og tar tid å ale opp nye søyer. 

Konklusjon: Besetningen uten tap i 11 år illustrerer at rasen av vanlig norsk kvit sau, og likeledes rasen av suffolk- sauer, klarer seg meget godt som frittlevende på sommerfjellbeite når de ikke blir angrepet av rovvilt! I motsetning til dette, ser en av tallene her beskrevet at sameksistens med rovvilt medfører store lidelser! Det er kanskje riktig å minne om at ingen saueraser, heller ikke rein, hjort eller elg er i stand til å unnslippe dette rovviltet.

Min oppfordring går herved til ordfører og formannskapet, samt jordbruksetaten i Meløy om å støtte oss saueeiere slik at det blir tatt ut jerv i Søndre Meløy denne vinteren!

Supertilbud: AN+ i 10 uker for bare 10 kr.

Artikkeltags