2,3 millioner norske huseiere har allerede fått brev fra etaten, som ønsker å vite mer om hvordan du bor.

Det er en kjent sak at det er tre ting som teller i boligmarkedet: beliggenhet, beliggenhet, beliggenhet. Nå vil myndighetene vite tre ting til om huset du bor i: alder, type og areal.

Målet er en mer rettferdig beregning av hvor mye boligen din er verdt og dermed hvor mye kemneren kan kreve deg for. For mer enn hver fjerde boligeier betyr det mindre formuesskatt. Det hevder i alle fall finansminister Sigbjørn Johnsen (Ap)...

Mål dine P-rom

Sammen med brevet skal alle huseiere også har fått et skjema med de opplysningen skattekontoret allerede sitter på. Som vi er vant til med den ferdigutfylte ligningen, skal opplysningene i skjemaet bekreftes eller korrigeres.

Både boligtype og byggeår skulle være grei skuring for de fleste, mens det kan tenkes målebåndet må fram for å finne arealet. Finansminister Sigbjørn Johnsen (Ap) og skattedirektør Svien Kristensen fikk tidligere i høst hjelp av driftsleder Narvestad til å demonstrerer hvordan målingen foregår.

Boligenes beskytter og regelrytter nummer én, gjorde jobben til en lek og gjorde sitt for å forklare hva som skal regnes med.

– Det er P-romma som skal væra med. Det betyr jo primærrom, fra det lattinistiske primus - først og fremst, forklarte mannen som styrer borettslaget Tertitten med stram hånd.

I litt enklere vendinger blir det alle vanlige rom i boligen, men ikke boder, garasje, uinnredet loft og kjeller, ifølge Skatteetatens nettsider.

Det er omtrent det samme som det gamle begrepet boligareal, forklarte skattedirektøren.

Skal gi skattelette

Med nye takster er målet at like boliger skal verdsettes likt og at ligningsverdien skal være knyttet til markedsverdien. Dagens system er komplisert og lite forutsigbart.

Eldre og dyre boliger har ofte en svært lav ligningsverdi sammenliknet med nyere og mindre boliger.

Målet er at ligningsverdien på boliger skal være 25 prosent av markedsverdien, noe som betyr en oppjustering for svært mange. Samtidig økes bunnfradraget til 700.000 kroner for enslige og 1,4 millioner kroner for ektepar.

– Resultatet er at 97 prosent får lavere eller uendret formuesskatt. 120.000 færre nordmenn kommer til å betale formuesskatt for 2010 sammenlignet med året før, sier finansminister Johnsen. Til sammen skal det gi en skattelette på 760 millioner kroner.

Bedre, men fortsatt skjevt

Peter Batta i Huseiernes Landsforbund klarer ikke helt å dele Johnsens begeistring.

– Man kan jo lure på hvorfor de rødgrønne var så ivrige på å skru opp ligningsverdien i forrige periode. Da økte de med 65 prosent, sier huseierdirektøren.

– Den gamle ordningen var jo tilfeldigheter satt i system. Samtidig er det ikke tvil om at det nye systemet vil føre med seg nye skjevheter, sier Batta og fastslår at blant annet at den geografiske inndelingen ikke er finmasket nok. For eksempel er hele Asker ett område, selv om variasjonene i boligprisene her er store.

Det skilles heller ikke mellom en toppleilighet med panoramautsikt og en leilighet i første etasje ved et gatekryss. Batta mener også at boligens standard burde vært med i beregninggrunnlaget.

– I tillegg ser dette ut til å bli en form for byskatt. Allerede i 1997-98 skrinla Arbeiderpartiet et forslag som ville gitt liknende utslag, og jeg synes det er underlig at de går inn for det nå. (ANB-NTB)

Slik måler du boligen