Etter noen forsinkelser var endelig generalprøven til Bodø videregående musikk, dans og drama sin fremføring av ”Jungelboken” i gang i kulturhuset.
Det var en nyskapende versjon av Arne Lindtner Næss og Svein Gundersens musikal, basert på den gamle klassikeren. Med enkle rekvisitter gjennomførte ungdommene et bra show. Det var både sang, dans og skuespill fremført av elevene selv.
Dansingen var enkel med ren koreografi, men det var litt skuffende at det var så få danseinnslag. Selv med litt lite dans, var det fantastiske sanginnslag hvor solistene virkelig fikk vist hva de var gode for. Med god hjelp fra bandet og et kor bestående av aper og ulver, skapte de god stemning både på scenen og i salen. Likevel spilte bandet noen ganger litt for høyt, slik at stemmene til skuespillerne ble overdøvet.
Det virket som at alle virkelig hadde satt seg inn i dyrerollene sine. Når scenen var full av dansende aper, var det vanskelig å holde latteren tilbake. De hoppet rundt på alle fire, lagde morsomme apelyder og fremførte enkle dansetrinn. Til og med de som spilte små roller som fugler hadde fantastisk innlevelse med hodebevegelser og ansiktsuttrykk. Hovedrollene skilte seg likevel ut på både sang- og skuespillerferdigheter. Enkelte skilte seg kanskje mer ut enn andre, og merkelig nok var ikke Mowgli en av dem. Han klarte virkelig å få frem de naive og barnslige egenskapene til Mowgli, men han kom rett og slett litt i skyggen av de andre hovedrollene.
Både tigeren Shere Khan og panteren Bagheera hadde utrolig kraftige stemmer og bra kostymer, noe som bidro til at rollene deres virket veldig ekte. Slangen Kaa levde seg virkelig inn i rollen som slange ved å både snakke og synge på en ”sleip” slangeaktig måte. Hun hadde en fantastisk stemme som hun brukte til å hypnotisere jungelens dyr. Bjørnen Baloo hadde et veldig snilt og uskyldig utseende, og gikk rundt som den muntre bjørnen han virkelig er og sang sanger om blant annet eggedosis.
Til tross for at det var en del ”død”-punkter, klarte den dramatiske musikken å holde på interessen til publikum. Regissøren hadde gjort en god jobb med å kombinere musikk, dans og skuespill. Hvert eneste trinn var bra koreografert, og lydeffektene var gjennomtenkte. Helhetlig var dette en godt gjennomført forestilling.