Reiulf Steen, tidligere Ap-leder, mener ofrenes minne hedres best ved at øya brukes. Foto: Bjørn Erik Dahl

– Aldri gi opp Utøya

En dumhet av dimensjoner. Slik beskriver Reiulf Steen ideen om at AUF burde gi fra seg Utøya.
Publisert 06.07.2012 kl 15:21 Oppdatert 06.07.2012 kl 15:24

Tips en venn på e-post:

Ofrenes minne hedres best ved at øya brukes, mener Ap-veteranen.

Reiulf Steen får ikke understreket mange nok ganger at han forstår at Utøya er et følsomt tema for dem som var der terrordagen 22. juli, og deres pårørende og etterlatte.

– Jeg har veldig stor forståelse for at de vil ta vare på øya som et minne, sier han til NTB.

Før han løfter hodet og gestikulerer for å understreke:

– Men personlig så er jeg helt sikker på at det ville være dumt å gi bort Utøya. For hvorfor ble den angrepet? Jo, det var på grunn av AUF. Utøya ville vært helt uinteressant for han massemorderen om det ikke var for AUF. Av hensyn til dem som ofret livet sitt der, bør man manifestere at AUF fortsatt lever. La Utøya være en kjerne til fortsatt politisk aktivitet, glede, ja gjerne kjærlighet også. Det skal være mulig å gå på Kjærlighetsstien igjen uten at det er en synd, sier den tidligere Arbeiderparti-lederen.

Minst 50 somre

Selv har han tilbrakt mer enn 50 somre på Utøya, flere av dem som leder i AUF og leder i Arbeiderpartiet. Reiulf Steen har ikke tall på hvor mange ganger han har talt til ungdommer på øya. Han har også gitt navn til trebåten Reiulf som sank da ungdommer flyktet fra terroristen Anders Behring Breiviks kuler 22. juli i fjor.

Han sier at han kan se for seg at det blir Utøya-leir igjen, en gang i fremtiden. Og han er ikke fremmed for at det bør reises et minnesmerke over de drepte på øya, men mener minnet deres hedres best ved fortsatt politisk aktivitet og liv, og ikke bygging av det han kaller mausoleer og kongestatuer.

– Vi må dyrke deres minne ved å være aktive. Jeg ser fortrøstningsfullt på fremtiden, også for Arbeiderpartiet, etter å ha iakttatt dagens AUF-ere. Jeg må si om for eksempel jenta som svømte i land, og som i retten sa til gjerningsmannen «du har tapt, vi vant». Det er helt utrolig. For en sinnsnærværelse, sier den gamle Ap-høvdingen.

– Men kan noen være trygge på Utøya igjen?

– Det spørsmålet maner jo fram følelsen vi må bekjempe, nemlig angsten. Hvis vi blir redde er jo det en seier for massemorderens sak, sier Steen.

Glemt og gjemt

Navnet til Breivik nevner ikke nå 78 år gamle Steen én eneste gang de vel tre timene NTB intervjuer ham.

– Trygve Bratteli pleide å si at han glemte navnet på folk han ikke likte. Også jeg glemmer stadig navnet på han der, sier Steen, og kaller ham heller massemorderen.

Han er heller ikke nevneverdig interessert i gjerningsmannens psyke.

– Saken er blitt psykologisert inntil det ugjenkjennelige. Angrepet må plasseres inn i en politisk kontekst. Og i den konteksten vil Utøya være i sentrum, mener Steen.

Reiulf Steen nynner Otto Nielsens vise «He Is Dead, But He Won't Lie Down», - han er død, men han vil ikke ligge nede - en sang flere AUF -generasjoner har sunget foran leirbål på Utøya, for å illustrere angsten han føler for strømninger av nynazisme og fascisme i Europa.

– Vi opplever det for eksempel nå i Ungarn. De har tatt ut de gamle nazi-uniformene fra møllposene og har begynt å marsjere i gatene igjen.

Den gamle Arbeiderparti-mannen får ikke understreket nok hvor opptatt han er av tegnene i tiden.

– Alle de som argumenter for å omskape Utøya til et minnesmerke, de argumenterer jo også om at stillheten skal senke seg over landskapet. Jeg mener nesten det motsatte. Man skal manifestere at AUF fortsatt er en levende organisasjon. Samtidig som det som har hendt nå skal minne oss på noe veldig viktig, ikke minst i europeisk målestokk, og det er at fascismen - den er ikke død, sier han.

Politisk angrep

Steen sier at han ikke kan akseptere en avpolitisering av synet på angrepene 22. juli og viser til gjerningsmannens manifest.

– Det var i høy grad en politisk handling og målet var også politisk.

Selv var Reiulf Steen syk 22. juli, han lider av sykdommen Parkinson, og hadde akkurat kommet til et pleiehjem da massakren ble kjent.

– Tenkte du at nå er Utøya ødelagt?

– Aldri. Det falt meg ikke inn. Jeg tenkte det motsatte. At dette gjør øya mer verdifull og dessuten illustrerer det vi kjemper for og er sammen om. Jeg må si at jeg følte meg også litt stolt jeg, rasende, men også litt stolt, over at så betydningsfull var Utøya for høyreekstremister at han gjennomførte et slikt angrep. (ANB-NTB)