Anders Behring Breivik i retten fredag. Her sammen med forsvarer Geir Lippestad. Foto: Terje Pedersen, ANB

Mener han er tilregnelig

Anders Behring Breivik erklærer i retten fredag at han er tilregnelig. Løpende referat finner du nederst i saken.

Publisert 20.04.2012 kl 10:56 Oppdatert 20.04.2012 kl 12:26

Tips en venn på e-post:


Anders Behring Breivik svarer sine egne forsvarere under fredagens rettssak. Foto: Terje Pedersen, ANB

Det gjør han under koordinerende bistandsadvokat Mette Yvonne Larsens utspørring om hvordan han ser på seg selv i spørsmålet om tilregnelighet.

– Saken er kjempeenkel. Jeg er ikke noe psykiatrisk tilfelle, og jeg er tilregnelig. Jeg ble sjokkert da jeg leste rapporten som sa noe annet, svarer han.

Det starter med Larsens spørsmål om han kan lese andres tanker.

– Det er fra Asbjørnsen og Moes rapport, sier Breivik. Rettens administrator Wenche Elizabeth Arntzen griper inn og ber ham om å si Husby og Sørheim.

– Det jeg har forklart dem er at jeg er flink til å lese andre mennesker, å lese kroppsspråk. Det har de tolket som at jeg kan lese tanker, sier han.

Under ordskiftet griper også aktor Svein Holden inn og påpeker at aktoratet tenker å ta opp rettspsykiatri mandag.

– Jeg forstår at det i en så fredelig nasjon som Norge er vanskelig å se forskjellen på politisk ekstremisme og galskap, sier Breivik.


Feig

Breivik famlet etter ord da bistandsadvokat Mette Yvonne Larsen foreholdt ham at mange mener terroraksjonen hans var «feig».

– Hvis den ikke skulle være feig, burde jeg kanskje ringt og utfordret det norske militæret til duell ved Mjøsa. Så ville de møtt med 20 bombefly og tanks mot meg med rifle. Det ville vært den ærbare måten å gjøre det på, sier han til slutt.

– Når man står mot en massiv styrke som har alt dette til disposisjon, blir man tvunget til å bruke asymmetrisk krigføring, der den eneste fordelen er overraskelsesmomentet. Det er grunnlaget for geriljakrig, og dette er urban geriljakrig, hevder han.

– Jeg var rimelig normal fram til 2006, da jeg startet treningen og avemosjonaliseringen gjennom meditasjon. Alle jeg kjenner vil beskrive meg som en veldig sympatisk person, som er oppriktig omsorgsfull overfor nære, venner og generelt mot alle, sa Breivik da han fortsatte sin forklaring for Oslo tingrett fredag.

Den terrortiltalte massemorderen fastholdt da hans forsvarere stilte spørsmål til ham at han gradvis ble radikalisert fra midten av tenårene, og at han i 2006 bestemte seg for å gjennomføre en voldelig aksjon. Han hadde gitt opp forsøkene på å nå igjennom i den offentlige debatten, hans tro på at Fremskrittspartiet kunne klare å komme til makt gjennom det etablerte demokratiske systemet var pulverisert og det eneste reelle alternativet var en voldelig aksjon.

– Det jeg har sagt til alle psykiaterne er at min kjærlighet til mitt folk og mitt land er sterkere enn kjærligheten til meg selv. Det er kanskje ikke normalt, men det er sånn jeg er. En narsissist har først og fremst kjærlighet til seg selv og ville aldri ofret noe for noen, sa Breivik.

For femte dagen sitter han som før, med venstre hånd klistret til venstre lår og med høyre hånd rullende og rullende på en kulepenn med hylster av gummi - angivelig for å hindre at Breivik skal kunne skade seg selv eller andre med den.

Tonen advokatene Geir Lippestad og Vibeke Hein Bæra er nøktern og jordnær når de snakker om hvordan Breivik skaffet seg kunnskap om bombeproduksjon og tilhørende kjemiske prosesser. Opplysningene som framkom har neppe stor nyhetsverdi for retten, dette var også tema under aktoratets utspørring torsdag, men er trolig innrettet for å skape distanse til hans nokså høytsvevende ideologiske grunnlag og Knights Templar-nettverket han har redegjort for.

Torgeir Husby og Synne Sørheim legger blant annet til grunn for sin utilregnelighetserklæring at Breivik har en paranoid og fullstendig urealistisk virkelighetsforståelse. Diagnosen er blant annet basert på framstillingen av Tempelridder-ideologien og hans oppfatning av en euroarabisk konspirasjon som vil ende i muslimsk flertall og styre i Europa.

Det var likevel en spent og avventende stemning i tinghusets sal 250 fredag. Det er ventet at Breivik skal komme med sin fortelling om hvordan ha kjørte fra regjeringskvartalet mot Utøya. senere Han forklaring vil utvilsomt bli rystende for så vel fornærmede og pårørende, som de mange pressefolkene i salen.

Både aktorat og forsvarere varslet at fredagen blir den sterkeste rettsdagen hittil - både for de berørte og andre som hører forklaringen. Breiviks forklaring for retten så langt indikerer at han verken har planer eller ønsker om å moderere seg når han beskriver og begrunner massakren på Utøya.

– Målet mitt var ikke å drepe 69 mennesker på Utøya. Målet var å drepe alle, sa Breivik torsdag.

– Vi har ikke nødvendigvis et ønske om beskytte mot detaljer på nåværende tidspunkt, alt må fram i retten, sier aktor Svein Holden, som også ber folk beskytte seg selv dersom de tror inntrykkene kan bli for sterke.

Breivik skaffet seg informasjon til terrorforberedelsene blant annet gjennom al-Qaidas blad Inspire, sier han i retten.

– Al-Qaida har en propagandadel som regelmessig utgir informasjon i bladet Inspire. Der er det en del informasjon jeg har fått tilgang til. Det bladet brukes av militante nasjonalister. Vi følger med på det som står der, sier han.

Forsvarer Geir Lippestad spør om bladet er lett tilgjengelig.

– Med mindre det blir hacket av CIA, som legger inn muffensoppskrifter. Nå er jo de som lager det blitt drept, men det var tilgjengelig tidligere, sier Breivik og anslår at han hentet informasjon fra Inspire i tiden 2006 til 2011.

Han nevner blant annet at en velkjent al-Qaida-strategi er å ha et dobbeltangrep der først et stort antall mennesker drepes i en aksjon.

– Så kommer bombe nummer to kamuflert som et utrykningskjøretøy, for å drepe utrykningspersonell. Det er uakseptabelt for meg, for det er ikke dem jeg vil drepe, sier Breivik, som sier at han måtte hente informasjon om skytevåpen fra andre steder.

– Problemet med militante islamister er at de er sykelig opptatt av eksplosiver, sier han.

Breivik sier han brukte mange hundre timer på å studere ulike opprørsgrupper i verden. Han konkluderte med at al-Qaida var den mest vellykkede.

Breivik sier han har studert styrker og svakheter ved en rekke grupper som FARC, ETA, IRA og Den røde armé. Har forteller at han har konkludert med at al-Qaida er den mest vellykkede.

– De knytter martyrdom til sine aksjoner og omfavner døden. Dette er nøkkelen til en vellykket motstandskamp, og det er det jeg og de jeg er tilknyttet har omfavnet. Andre grupper frykter døden og tør ikke utføre selvmordsangrep, forteller han.

Han sier at han i tillegg til å lese ulik litteratur, så serier, dokumentarer og krigsfilmer.

– Det er kanskje ikke så mye man kan lære av dette, men man lærer gjerne én eller to ting av hver ting man ser. Ser man nok dokumentarer, lærer man mye, sier han.

Breivik sier at bønn ikke var nok for å kvitte seg med frykten før han skulle gjennomføre aksjonen han regnet med ville ende med hans egen død.

Han forklarer at han mener det er tre krigerkodekser knyttet til martyrdom.

– Muslimer ber fem ganger om dagen for å hamre vekk frykten. Kristne i korstoget og så videre hadde sine kodekser og brukte hovedsakelig bønn. Det fungerte litt for meg, men ikke så mye.

Fordi bønn ikke var nok, søkte han etter andre krigertradisjoner og landet på den japanske bushido.

– Bushido kombinert med bønn, som er en kristen tradisjon, var de to som fungerte best for meg, forklarer Breivik. Han har tidligere snakket om at meditasjon er et element han har hentet fra bushido, men han sier ikke mer om hva han har hentet fra denne tradisjonen.

Når forsvarer Geir Lippestad spør hva som var målet med nettsøkene og artiklene han fant, sier Breivik at det var for å samle «mest mulig relevant informasjon» for å inkludere i kompendiet.

– Og formålet ditt var å spre dette kompendiet?

– Ja, det stemmer.

Breivik sier politiets etterretningsarbeid er så godt at han så seg tvunget til å jobbe helt på egen hånd.

Breivik sier det var en ren nødvendighet å planlegge og operere alene.

– Alle vil ha et fellesskap og kjempe sammen, men kompetansen til PST er så solid og de er så dyktige på det de gjør at man er tvunget til å bruke et encellesystem. Dessverre for oss, men heldigvis for dem. Det beste ville vært en stor, revolusjonær organisasjon, sier Breivik.

Han skryter også av det europeiske politiets etterretningsarbeid. Han sier at hans egne studier av risiko viser at en celle med tre personer har 90 prosents sjanse for å bli avslørt, en gruppe på to personer 60 prosent og 30 prosent for en celle bestående av kun én person.

– Utgangspunktet for planleggingsfasen er at man må stålsette seg for at dette blir en veldig ensom affære, sier Breivik.

Han forteller blant annet at han måtte planlegge kjøpet av bombelunten til desember, slik at tidspunktet sammenfalt med en naturlig årsak, i dette tilfellet nyttårsaften. Breivik sier han bestilte lunten for at det skulle se ut som utstyr til en nyttårsrakett.

– Det var en solid og god coverhistorie for ikke å heise noen røde flagg, sier han.

Breivik sier han i dagene før og på 22. juli støtte på så mange problemer at han holdt på å gi opp hele aksjonen.

– Det feilet gang på gang, jeg tror det er snakk om 20-30 ganger. Det kom så langt at jeg holdt på å gi opp, det var så vanskelig. Jeg måtte tilpasse meg hele tiden og brukte mye tid på det, forteller Breivik.

Forsvarer Geir Lippestad trekker fram eksempelet hvor Breivik kommer kjørende med bombebilen til regjeringskvartalet og opplever at en annen bil står parkert der han hadde planlagt å parkere bilen.

– Den modusen som jeg var i da, hjernen fungerte begrenset. Jeg handlet instinktivt. Da jeg observerte bilen, måtte jeg bare tilpasse meg ved å endre strategi og gjøre det beste ut av det, sier han.

– Det kom ganske kraftige gasser ut fra det hullet jeg hadde laget med vinkelsliperen, og jeg tenkte at disse kom til å detonere. Idet jeg tenner lighteren, tenker jeg at nå kommer jeg til å dø. Men det skjedde ikke, sier Breivik.

Godt forhold

Breivik sier han har hatt et godt forhold til hele familien sin de siste årene.

– Jeg har alltid hatt et godt forhold til moren min. Jeg har egentlig hatt et godt forhold til hele familien min, sier Breivik.

Han sier han har hatt lite kontakt med faren, som han forteller ikke ønsket kontakt med sin familie.

Moren, som han flyttet inn hos sommeren 2006, forteller han at han hadde et veldig godt forhold til, og at det aldri var noen store krangler.

– Hun er førtidspensjonert og jeg sa hun burde få seg en hobby. Hun sa «du er min eneste hobby».

Breivik forteller at selv om han leide et rom i leiligheten hennes, så levde de separate liv.

– Vi snakket sammen kanskje en gang per dag.

Han forteller at han ikke har hatt mye kontakt med sin stefar. Søsteren, som bor i Los Angeles, snakket han med kanskje en gang i måneden, forteller han.

Breivik forteller også at han ikke hadde venner på besøk hos moren, men at han heller besøkte dem. Flere av dem var venner han har kjent siden han var elleve år.


Festet med venner

Breivik gikk regelmessig ut og festet med venner helt til kort tid før terrorangrepet 22. juli i fjor.

Det sier han til slutt i forsvarer Geir Lippestads utspørring om tiden fra 2006 og fram til terrorhandlingene.

– Jeg har vært regelmessig ute siden jeg var kanskje 16, 17 eller 18 år, og jeg festet ganske mye fram til jeg var 22 eller 23. Det ble noe mindre fra 2006, men i 2010 og 2011 var det kanskje én gang i måneden, sier 33-åringen.

Han sier at han festet med venner med vorspiel hjemme hos dem og besøk på klubber eller spisesteder hovedsakelig i Bogstadveien og ved Solli plass i Oslo.

– Når var den siste turen?

– Kanskje en måned før, sier han.


– Jeg har ødelagt mange liv

Breivik sier han forstår at han har ødelagt mange liv, men sier han forsøker å ikke ta det inn over seg.

Koordinerende bistandsadvokat Mette Yvonne Larsen spør Breivik om han har gjort seg noen tanker om hvem som sitter i rettssalen og hører ham snakke.

– Det er hovedsakelig pårørende og fornærmede jeg har ødelagt livene til, og som jeg har skapt ufattelig lidelse for, sier Breivik.

Larsen spør om han kan forstå hva de går gjennom.

– Det er grusomt. Jeg kan ikke påstå at jeg har mulighet til å forstå lidelsen jeg har forårsaket for dem, framholder Breivik.

– Kan du prøve? spør Larsen.

– Jeg tror ikke jeg hadde klart å gjennomføre denne rettssaken uten å ha av-emosjonalisert meg selv. Skulle jeg forsøke å begripe denne lidelsen, hadde jeg ikke klart å sitte her i dag. Jeg vet hva jeg har gjort og hva jeg har forårsaket. Men jeg kommer til å forsøke å ikke ta det inn over meg, jeg tror ikke et menneske kan gjøre det, sier Breivik.


Breivik sier han ikke ønsker å prøve å sette seg inn i situasjonen til de fornærmede og etterlatte etter 22. juli. Han frykter å bryte sammen mentalt.


Mener han er i krig

Det er bistandsadvokat Mette Yvonne Larsen som ber Breivik sette seg inn i situasjonen til dem som følger rettssaken i sal 250 i Oslo tingrett og de andre rettssalene rundt i landet. Han sier han kan det, men ikke ønsker å gjøre det.

– Jeg vil bryte sammen mentalt hvis jeg fjerner de skjoldene jeg har bygd opp og vedlikeholder hver dag, svarer Breivik på Larsens henstilling.

– Vi så andre bryte sammen i går. Er det noe problem om du bryter sammen?

Breivik sier han har respekt for Larsens standpunkt og interesse i saken, men at han har andre interesser enn henne og derfor velger å ikke å ta inn over seg hva de fornærmede opplever.

– For meg handler ikke 22. juli om de pårørende eller meg. Det handler om Norges og Europas fremtid.

Han sammenligner sitt eget følelsesregister med en japansk soldat under andre verdenskrig, en tilstand han har nådd gjennom flere års meditasjon.

– Uten den hadde jeg ikke klart å gjennomføre 22. juli, sier han.


Ville overgitt seg

Breivik blir bedt om å utdype hvorfor han bestemte seg for å dra til Utøya, sier han at han ville overgitt seg til politiet dersom han hadde klart å få høyblokken til å kollapse.

– Hva bygde du vurderingen om å dra til Utøya på? spør forsvarer Geir Lippestad når han nærmer seg slutten på spørsmålene som handler om Breiviks beslutningsprosesser underveis i planleggingen og gjennomføringen av terroraksjonen.

Den terrortiltalte 33-åringen forklarer at det ikke var noe mål i seg selv å drepe flest mulig, men å sende et kraftig signal og få distribuert manifestet sitt.

– Jeg visste hele tiden at dersom aksjonen hadde vært 100 prosent vellykket, at bygningen hadde kollapset og alle de ansatte døde, ville aksjonen på Utøya vært unødvendig. Da ville jeg dratt rett ned til Grønland og overgitt meg, forteller han.

Igjen viser han til at han via radionyhetene fikk vite at høyblokken sto og én person var bekreftet omkommet.

– På bakgrunn av den informasjonen bestemte jeg at jeg måtte gjennomføre den andre aksjonen også.

– Det var en vurdering du gjorde der og da?

– Det stemmer.

Målet var 12 drepte

Breivik sier han er usikker på om han hadde dratt til Utøya om han hadde fått meldinger om at tolv personer var drept i regjeringskvartalet.

Også bistandsadvokat Mette Yvonne Larsen vil vite mer om hvordan og hvorfor han bestemte seg for sine terrormål.

– Jeg vet ikke om du har satt deg inn i hvem du drepte i regjeringskvartalet: unge jurister, tilfeldig forbipasserende, sikkerhetspersonell og akademikere. Personer med et faglig grunnlag for å være der de var. Hvorfor måtte de dø? vil Larsen vite.

– Det kan jeg fortelle. Det er et stort problem ved politisk motivert vold å velge hvilke mål man skal ramme og hvordan man skal rettferdiggjøre et angrep, begynner Breivik.

Han gjentar nok en gang at han ønsket å drepe færrest mulig av dem han anerkjenner som sivile, og at det ideelle målet ville vært en bygning hvor alle statsråder og stortingsrepresentanter for Arbeiderpartiet var samlet.

– Men det finnes ikke, og da var regjeringsbygningen det nærmeste jeg kunne komme.

Han sier også at han hadde satt et kriterium for når bombeangrepet kunne anses som vellykket i hans øyne.

– Det var at tolv personer ble drept. Dersom det hadde vært meldingen jeg hadde fått på radioen, vet jeg ikke hva jeg hadde gjort, svarer han på spørsmål om det var nødvendig for ham å dra til Utøya og fortsette terroraksjonen der.


Fjordman tilfeldig

Breivik sier han aldri har hatt kontakt med English Defence League og forteller at det var tilfeldig at han valgte å vise til bloggeren Fjordman i sitt kompendium.

– Jeg har aldri hatt kontakt med English Defence League. Jeg har skrevet på et forum som et EDL-medlem skrev på, sier Breivik.

Han sier at EDL er en antivoldelig organisasjon som støtter demokratiet, som er imot sharialover og islamisering, men at de ikke har noe med Knights Templar å gjøre.

– Jeg er en ultranasjonalist og de kan ikke sammenlignes, sier Breivik.

Han sier videre at han ikke aner om de to Knights Templar-cellene han hevder eksisterer, har støttet hans aksjoner.

Bloggeren Fjordman forteller han at var tilfeldig valgt som kilde i kompendiet. Han sier det finnes flere andre forfattere han kunne valgt isteden.

– Det var helt tilfeldig at jeg brukte ham. Han er motstander av vold og tilhenger av demokrati. Han og jeg har et helt forskjellig syn på det meste knyttet til demokratiet, sier Breivik.


Bibelen

På spørsmål om hva han tenker om at den katolske kirken ikke aksepterer selvmord, svarer Anders Behring Breivik at Bibelen støtter selvforsvar og derfor det som skulle vært en selvmordsaksjon.

Bistandsadvokat Siv Hallgren trekker fram Breiviks uttrykte sympati for den katolske kirke når hun spør om hans tanker rundt at han planla en selvmordsaksjon, mens kirken ikke anerkjenner selvdrap.

– Et preventivt angrep er et selvforsvarsangrep, og Bibelen forfekter selvforsvar. Jeg har skrevet en del om det i kompendiet og anbefaler deg å sjekke der, forklarer han.

Hallgren ber også Breivik definere norsk kultur, som er noe av det han har påberopt seg å forsvare.

– Hjertet er den norske etniske gruppen. Kulturen er alt som er i Norge fra dørhåndtak og ølmerker til æreskodekser, talemåter og væremåte. Absolutt alt som omgir oss er kultur.

– Hva med norsk litteratur, er du opptatt av det?

– Det er ikke det viktigste for meg. Mener du dikt og skjønnlitteratur, så har jeg jo inkludert noen gode dikt i kompendiet, men skjønnlitteratur er lite interessant, sier han.


Bistandsadvokat Frode Elgesem ville vite mer om krypterte koordinater i Anders Behring Breiviks kompendium, men Breivik nektet å utdype.


Koordinater

– Jeg har sagt til politiet at det er en koordinat med en feilmargin på ti mil. Mer enn det har jeg ikke sagt til politiet, og vil ikke si det til deg, sier Breivik.

På spørsmål om dette er koordinater om andre mulige mål, svarer han:

– Jeg kommer ikke til å kommentere det.

Han forteller imidlertid at Fagforbundet og LO ville være legitime mål.

– LO er en sentral del av arbeiderbevegelsen. LO er i veldig stor grad tilknyttet Arbeiderpartiet og regjeringen, og de er en sentral del av det politiske hegemoniet som hersker i Norge. Så de er et veldig attraktivt mål, men noen typer departementer havner over, sier Breivik.

Han sier det er lederne i LO han spesielt ser på som naturlige mål.

– Altså det faktum at de systematisk holder Frp-ere og Høyre-folk unna ledelsen, sier Breivik og kaller LO en udemokratisk, kommunistisk modell som stammer fra Sovjetunionen.

– Det er ikke til å begripe at den modellen eksisterer i Norge i 2012. (ANB-NTB)

Under finner du Nettavisens løpende oppdateringer fra rettssaken:

(Vi gjør oppmerksom på at det kan forekomme sterke beskrivelser)