Oslo (ANB-NTB): UD har store problemer med å skaffe folk til ambassaden i Kabul. Terrorfaren gjør at norske diplomater ikke vil til Afghanistan.
Kampstart om:
| Publisert 16.12.2009 kl 08:36 Oppdatert 16.12.2009 kl 09:31 |
Bomben som tok livet av åtte personer og som slo inn vinduer og dører på den norske ambassaden tirsdag, viste at livet i den afghanske hovedstaden er farlig. Konsekvensen er at Utenriksdepartementet (UD) sliter med å skaffe kvalifiserte diplomater til ambassaden i Kabul.
Til sommeren skal seks av nordmennene i Kabul hjem, etter to år ved stasjonen. Fire av disse har UD ennå ikke greid å finne erstattere til, til tross for at de har gjennomført en full utlysingsrunde.
– For tre av stillingene blir det ny utlysing. For den fjerde er vi inne i en prosess, sier avdelingsdirektør Lars Andersen i UDs rekrutteringsseksjon til Bergens Tidende.
En av stillingene som står uten erstattere, er den viktige jobben som ministerråd, som også er ambassadens nestsjef.
Afghanistan er høyt prioritert i norsk utenrikspolitikk. I tillegg til norsk militær innsats, er landet i dag den største mottakeren av norske bistandspenger.
Det er i dag 16 norske stillinger ved ambassaden, i tillegg til 27 lokalt ansatte. Kun FN-delegasjonen i New York, EU-delegasjonen i Brussel og ambassaden i New Delhi er større.
– Vi har mange krevende utenriksstasjoner, men ingen ligner Kabul. De ansatte har ingen frihet til å bevege seg rundt og bor og jobber på samme sted. Definitivt den mest krevende stasjonen vi har, sier ekspedisjonssjef Aud Kolberg i UDs avdeling for kompetanse og ressurser.
Det norske ambassadeområdet kan best sammenlignes med en festning. Tungt væpnede vakter passer på ved porten, og transport rundt i byen skjer som regel i pansrede biler.
I dag er flertallet av de ansatte ved ambassaden rekruttert utenfor UD. Flere er hentet fra NORAD, universitetsmiljøene, Forsvaret og politiet.
– Delvis skyldes det at vi behøver spesialkompetanse, dels fordi vi har hatt problem med å finne folk internt, sier avdelingsdirektør Lars Andersen i UD.
Diplomatene i Kabul jobber i åtte uker, fulgt av to uker obligatorisk fri utenfor landet - en ordning reservert for de mest krevende utenrikspostene.
Standard lengde på oppholdet er to år. Det vanlige ved andre utenriksstasjoner er minimum tre år.
En ambassadesekretær i Kabul har i dag tillegg på til sammen drøyt 400.000 kroner på toppen av den vanlige UD-lønna. (ANB-NTB)
Riktignok er LO-leder Roar Flåthen både mann og har tradisjonell industribakgrunn. Men samtidig har han stått for en linje i lønnsoppgjørene som har gitt lavlønte kvinner betydelige tillegg.
Les kommentaren her
Tømrer Esben Haug startet med en 200 år gammel rønne da han gikk i gang med å bygge. Nå er rønna en moderne enebolig, men det gamle er godt bevart.
Se bildene her
Rosenborg måtte se mesterligadrømmen gå fløyten mot et sterkt FC København.
Se bildene fra dramaet!