– I et varmere, fremtidig klima er tendensen klar. Ekstreme, intense og kraftige nedbørsmengder vil bli mer hyppige. Jo varmere været er, desto mer energi blir det. Konsekvensen er større naturskader og fare for menneskeliv og materiell ødeleggelse, sier avdelingsleder ved Norges Geotekniske Institutt, Frode Sandersen, til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Jordskred

Søndag gikk det to store jordskred mellom Vågå og Lom. Et bebygd område, samt en riksvei og en fylkesvei, ble rammet, og 73 personer måtte evakueres.

Samme dag tok et skred med seg 30 meter vei og rev med seg grunnen under en toglinje ved Storlien i Sverige, én mil fra riksgrensen. Toget passerte idet underlaget forsvant og skal ha sporet av like etterpå. Driftsleder Gunnar Häggkvist i Vägverket sier at det var et under at ingen ble skadet.

– Intenst korttidsnedbør er typiske for innlandsområder med lite nedbør. Nesten hvert eneste år kommer det ekstremnedbør i Norge. Som regel er det lokalt. Intenst bygenedbør er mest vanlig på steder der det er varmt, sier Sandersen.

Prosjekt

Stein Kristiansen ved Meteorologisk institutt utelukker ikke at jordskredene skyldes en generell klimaendring.

– Vi vil få mer av denne typen kraftige hendelser i et varmere klima, sier Kristiansen.

Han betegner innlandsområdene sørøst i Norge, i tillegg til de indre områdene på Vestlandet og en del steder nordover, som de mest skredutsatte.

Sandersen betegner jordskredet i Vågå og Lom som en uvanlig hendelse. Det skal ha falt over 50 millimeter nedbør på litt over to timer, mens rekorden i Oslo til sammenligning er målt til 83 millimeter på et helt døgn.

– Oslo er et relativt tørt område, og dersom de samme nedbørsmengdene hadde falt over hovedstaden, ville skadene ha blitt betydelige. Regnet kunne ha vasket ut hager og strømmet inn i kjelleretasjer. Situasjonen hadde blitt ukontrollerbar med overfylte bekkeløp, sier han.

Sikkerhetstiltak

Et forskningsprosjekt som Norges geotekniske institutt vil ta for seg hva som skjer med skredaktiviteten, hvilke typer som blir mer vanlig og hvordan naturfenomenet rammer økonomisk.

Resultatet vil trolig være en økt risiko for liknende hendelser som ved riksgrensen og i Vågå og Lom.

– Myndighetene kan legge en strategi for å redusere skadeomfanget. Det handler om å legge bebyggelse og veier til tryggere steder. God arealplanlegging kan hindre at bygninger blir lagt til de mest skredutsatte områdene, mener Frode Sandersen.

Erstatninger

Varmt sommervær som det har vært i juli tilfører jorden mer varme og øker risikoen for et unaturlig naturfenomen.

– Det er de ustabile luftmassene som skaper det kraftige og intense regnskyllet, forklarer Sandersen.

Flom, storm, stormflo og skred, som er de vanligste naturskadene i Norge, vil fortsette med uforminsket styrke.

I 2005 måtte forsikringsselskapene betale ut 420 millioner erstatningskroner etter naturskader. I tiden fremover kan erstatningene bli enda høyere. (ANB)