Han sier at det er alvorlig når mange med minoritetsbakgrunn ikke stoler på politi, utlendingsmyndigheter, sosialkontor og helsevesen. Han ber regjeringen sette i gang en utredning om offentlig rasisme, og bør få et positivt svar.

Oppførselen til ambulansepersonell og politifolk da en 37-åring med somalisk bakgrunn lå hardt skadd i en park i Oslo, var ikke i seg selv nok til å vekke mistanken om rasistiske holdninger i deler av det offentlige tjenesteapparatet. Men den styrket en mistanke mange allerede hadde, med bakgrunn i tidligere hendelser, at det pågår en bevisst forskjellsbehandling av mennesker med en annen hudfarge enn hvit.

Det som skjedde i Sofienbergparken er skremmende og må få følger både for dem som lot være å gjøre jobben sin, og for Ullevål Universitetssykehus som åpenbart må ha sviktet i å lære sine ansatte hvordan de oppfører seg overfor hardt skadde mennesker, uansett hudfarge. Og det er om mulig enda mer sjokkerende at sykehusets talspersoner tar sine ansatte i forsvar, og uten videre undersøkelser kjøper deres framstillinger av det som skjedde, selv når de står i sterk motstrid til det som flere og svært troverdige vitner forteller. Det samme gjelder politiet. Og de beskyldningene som helsepersonellet og politiet retter mot hverandre, er ganske enkelt uverdig.

Helseministeren har bedt Ullevål Universitetssykehus om en grundig redegjørelse om saken, og er tydeligvis opptatt av å gå grundig til verks for å slå tilbake slike holdninger som denne saken avdekker. Det er bra. Men det er neppe nok. Saken har gitt alle en ekstra grunn til å lytte når representanter for innvandrerorganisasjoner og de som arbeider mot diskriminering og rasisme sier at slike tilfeller ikke er enestående. Også når de sier at unge med afrikansk bakgrunn ikke stoler på norsk politi, blant annet fordi de nærmest daglig blir bedt om å vise legitimasjon og fortelle hva de har fore.

Politiet greier tydeligvis ikke å skjelne mellom de skoleflinke, arbeidsomme og lovlydige, og de kriminelle, når de er mørke i huden, bare når de er hvite. Og enkelte helsearbeidere som i det daglige møter både blod, urin og oppkast og som redder livet til narkomane som har tatt overdose, frykter for sin egen sikkerhet når en svart mann har tisset på seg. Mange ansvarlige har mye å ta fatt i. For slik kan vi ikke ha det i det nye Norge.